Allehelgensdag i Japan

2. november 20149 kommentarer

Allehelgensdag 09

Å være med å markere allehelgensdag her i landet gir en unik mulighet til å se et japansk gravsted på nært hold. Ja, faktisk se helt inn i en grav. Og det er lite som minner om en norsk kirkegård.

Allerede under gudstjenesten er det tydelig hva slags søndag vi snakker om i dag. For fremst i kirkerommet var bilder av de fra menigheten som har gått bort. Selv om kirka på Rokko Island bare er 12 år gammel, var det en ganske lang rekke med bilder. Og i Japan, hvor kulturen knytter bilder av avdøde tett til dyrkingen av fedreånder, så er det både en utfordring og en mulighet for kirka å bruke dager som allegelgensdag til å knytte andre verdier, tro og håp til denne typen markeringer. Det er mange som kommer i kirka kun denne ene gangen i året, for å hedre et familiemedlem som var medlem i kirka.

Etter gudstjenesten dro vi en liten flokk opp til gravplassen, hvor kirka har kjøpt et gravsted. Det ligger 20 minutters kjøring unna, over på fastlandet. Vi var ikke mange, men gravstedet eies sammen med kirka på HAT Kobe, så det kom folk derfra også. Gravsteinen ble åpnet (selv om det kan høres merkelig ut for oss nordmenn), og vi hadde en samling med en kristen sang, andakt og bønn.

Allehelgensdag 11

På gravstedet til kirkene er det plassert et kors som markerer at dette er en kristen grav. På Rokko Island og HAT Kobes grav står det, foruten kirkenes navn, «tro, håp og kjærlighet» og «1. Koriterne 13». Dette med fellesgrav for kirka høres gjerne fremmed ut for oss, men det er ikke så vanskelig å forstå dersom man setter seg inn i døds- og begravelsesskikker i Japan.

Her i landet kremeres 99,85% (2008) av de døde. Kremeringstiden er kortere enn vi er vandt til, og dette resulterer i at en del benrester blir liggende igjen. Den av de etterlatte som er ansvarlig for begravelsen – som oftest eldtste sønn – plukker deretter utvalgte små benrester fra forskjellige steder på kroppen, og legger disse på en pute. Til dette bruker han noen lange, svarte «spisepinner». Deretter tar ulike familiemedlemmer, med sine pinner, benrestene fra puta, og legger dem opp i ei urne. Denne urna er det som blir plassert i graven.

Allehelgensdag 07

Bak på graven til kirka er den en stor dør med hengelås på. Inni er det plass til 80 urner. Som bildet viser, er det foreløpig kun to plassert her. De andre døde som det var bilder av i kirka er, av ulike grunner, i andre graver. Det kan være de døde før gravstedet ble kjøpt, eller de kan ligge i familiegraver – etter eget ønske, eller fordi de etterlatte har bestemt det.

Gravstedet ble kjøpt og satt opp i 2012. Selve stedet kostet 3 millioner yen (rundt 180.000 kroner), og gravsteinen 1 million (60.000 kroner).

Allehelgensdag 06

Samlingen vår varte en liten halvtime, og ble ledet av den finske misjonæren Arni Hukari, som har presteansvar i kirka på HAT Kobe. Det var hans første markering av dette slaget, men han var solid, tydelig og god, og holdt en fin andakt – helt uten manus. Han er oppvoskt i Japan, og gikk på japansk skole i flere år, så han er veldig flink i japansk språk.

De fleste gravstedene er familieeide. I en typisk ny grav settes et ektepar inn, etter hvert som de dør. Senere plasseres også deres eldste sønn og hans kone inn. Også hans eldste sønn og kone settes senere inn når de dør og kremeres. De andre barna kjøper gjerne sin egen grav, som de igjen får sammen med sin ektemake og deres eldste. Det er eldste sønn som tradisjonelt sett har ansvar for de døde forfedrene. Det gjelder både i forhold til å ta vare på familiegraven, men også å følge opp fedrealtrene som finnes i hjemmene.

Naturlig nok er gravplassene tett knyttet til japansk religion. Gravstedene er ofte velsignet av en buddhistmunk, og gravsteinen inneholder ofte inngraverte velsignelser tilhørende buddhisme og/eller shintoisme. For kristne kan det derfor oppleves vanskelig å vite at man blir lagt til hvile i en slik grav. Derfor har kirkene gjerne sine egne gravsteder. Men for familien rundt den avdøde kan det derimot bli et stort problem dersom ett familiemedlem ikke ønsker å legges i familiegraven, hvor han/hun «hører hjemme». Dette er ikke en uvanlig problemstilling når en som har vært alene kristen i en familie dør.

Allehelgensdag 08

Navnene på de døde, og datoer for fødsel og død, graveres inn, slik vi også gjør i Norge. Men på mange gravsteiner finner man også navn gravert inn med rødt. Disse personene er ikke døde ennå, men har «reservert» plass i graven når den tid kommer.

Allehelgensdag 02

Siden de døde kremeres, er det heller ikke uvanlig å oppbevare urnen med levningene hjemme en periode før den settes i en grav. Bildet over viser baksiden av en gravstøtte, og her kan man se at vedkommende som ligger i graven døde i januar 2002. På kortsiden står det inngravert navnet på den som oppførte graven, samt når dette skjedde. Her ser vi at graven ikke kom opp før i juli samme år. Urnen har sannsynligvis stått på hedersplass i hjemmet i mellomtiden. Vi ser også at den som har oppført graven skal plasseres i samme grav når han/hun dør.

Noen ønsker imidlertid å oppbevare de døde hjemme for alltid. Urnene blir rett og slett aldri satt i noen grav. Det er ingen lov som forbyr dette, men resultatet blir at ikke alle japanere faktisk gravlegges. Dette må man, nok en gang, forstå i sammenheng med japaneres tro på de dødes nærvær i form av ånder.

Dersom man går en tur på en japansk gravplass, får man inntrykk av at mange av stedene og steinene er veldig like. Noen skiller seg ut, for eksempel de stedene man ser et tydelig kors i utsmykningen. Men noen har tydeligvis behov for å markere seg i døden også, som vi kan se av bildene under.

Allehelgensdag 10

Denne graven var stor, og må ha kostet enorme summer. Sannsynligvis er det familiegraven til en bedriftsleder av noe slag. Man ser luka som kan åpnes, plassert mellom blomsterbukettene. Foreløpig var det bare et navn på denne graven, men to store plater var plassert, klare til å inngraveres med flere navn.

Allehelgensdag 01

Dragehoder som vokter inngangen til graven, og flotte steiner på en stor grav. Også her er det snakk om mye penger.

Allehelgensdag 05

Personen som ligger gravlagt her hadde tydeligvis behov for å vise frem sine interesser for ettertiden. Høyhælte sko og Porsche. Og se på baksiden av steinen…

Allehelgensdag 03

Det er med andre ord et stort kulturstudie å gå rundt på en japansk gravplass. Kirka vår har kjøpt sitt sted på en stor, stor gravplass, og dermed finner man også en større bredde her enn man kanskje gjør andre steder. Men akkurat som i Norge forteller hver enkelt grav sin historie, og det er ikke så rent få av dem.

Kategori: Fakta om JapanKultur i JapanMisjon i JapanReligion i Japan
Tagget med:

Kommentarer (9)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Reidun sier:

    Dette var skikkelig interessant å lese, du er flink 🙂

  2. Dette var veldig interessant å lese!
    🙂 Karen Elise

  3. Bård Hauge sier:

    Her var masse nytt, også for meg. Flott skrevet, Torgeir!

  4. Astrid Hauge sier:

    Bra Torgeir!

  5. Masse nytt stoff, den slags er alltid moro. Og jeg vet fortsatt ikke helt hva man skal si til kombinasjonen av høyhælte sko, Porsche og Ultraman…

  6. Reidun sier:

    ULTRAman, hvem er det? Mener du URUTORAman, Ingar?!? 🙂

  7. Marit Nordhaug sier:

    Vandret rundt her 1.påskedag og så bl.a. alle disse gravene du har med.
    Lærte veldig mye.
    I Izumo og Yonago hadde vi Nokotsudo på kirkens område (gravstøtte m/rom inni).
    Gravplassen i Kobe fant jeg veldig interessant.
    Takk for fine blogger Torgeir.

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden