Hvite, hvite vegger

27. mai 20143 kommentarer

20140527-094350.jpg

En ting er veldig påfallende i Japan, sammenlignet med andre land jeg har vært i. Mangelen på tagging.

** Saken er oppdatert 28. mai med et nytt avsnitt nederst **

Det er ganske utrolig. Gamle, slitte bygninger, store betongvegger og skjulte smug – så å si alt får stå i fred. Selvsagt finnes det unntak, og kanskje øker taggingen også i Japan, men det er ganske deilig å se hvor «reint» det er overalt.

Et sted dette også merkes veldig godt er på byggeplasser. For i Japan pakkes byggeplassene godt, godt inn. Scener som på bildet øverst er helt vanlig her i landet. Dette bildet tok jeg nede ved Harborland, hvor det bygges en stor boligblokk. Og legg merke til hvor hvit den veggen er. Slik har den fått stå i over ett år. Hvor ellers i verden skjer det?

Hvorfor er det slik? Det henger nok sammen med disiplin, grensesetting og et politi som er tilstede og slår ned på saker man i Norge ville lagt til sides på grunn av ressursmangel. Man lar rett og slett ikke slike miljø få lov til å vokse frem. Kanskje forenklet sagt, men jeg tror dette er viktige poeng.

Til slutt; et bilde til fra samme byggeplass. Du skal ikke ha utviklet særlig med pondus før det å komme inn på byggeplassen blir en utfordring.

20140527-103700.jpg

Disse bildene er vel å merke tatt på baksiden av byggeplassen, og på framsiden finnes det større porter. Men jeg synes likevel det er litt morsomt.

** Oppdatering 28. mai **
Både i kommentarfeltet her på bloggen og på Facebook har jeg lest ting som viser at jeg ikke har vært nyansert nok i denne saken. Bildet under er tatt av ettåring i NLM Japan, David Theodor Thorsen, og viser en gate midt nede i sentrum av Kobe.

image

Dette viser det jeg såvidt var innom over; at også Japan er et land i endring. Jeg har en følelse av at jeg ser flere scener som dette nå enn da jeg bodde her som barn. Men kanskje jeg ikke så etter det den gang? Eller kanskje jeg aldri gikk i de «riktige» strøkene?

At det likevel er sjeldent, og mindre av dette enn i Norge, er det fremdeles ingen tvil om. Og på samme måte er det utrolig lite søppel, tyggisklyser og sneiper strødd rundt omkring. At denne delen av kulturen har koblinger til religiøse renselses-tradisjoner er ikke usannsynlig heller.

Kategori: Kultur i JapanOmgivelser i Japan
Tagget med:

Kommentarer (3)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Paul Odland sier:

    Stilige bilder! Mangelen på tagging, og mye annen tilskitning og forsøpling av det offentlige rom, og at det omtrent ikke er skrot og avfall å se noen steder, henger vel sammen med renslighetskulturen; og bak der igjen skimter vi vel også noe religiøst!? Men uansett de bakenforliggende motivene, det er flott å se at murer, vegger, ja hele gater og byer kan være så hvite og rene!
    Ellers, det med «den trange døren»; for min del ville vel høyden vært en like stor utfordring som bredden!?

  2. Reidun sier:

    Haha, nokså trangt, ja! Og jeg kommer ennå ikke over hvor lite bosspann som stod rundtom, og at alle tok med bosset sitt hjem..

  3. Kari Opperud sier:

    Å blande religion inn i dette tror jeg blir feil. Hva med å forklare det med forskjell på hva som er god folkeskikk? Du finner ikke skotøy på setene heller i Japan – slik som er iøynefallende når en kjører bybuss eller tog mellom Oslo og Drammen. Ellers har vel lite tagging litt med skamkultur å gjøre. Man blir opplært fra barnsben av til å huske på hvem du er barn av, hvilken skole eller bedrift du tilhører. I media blir både «syndere» og folk som hedres alltid presentert med den slags tilhørighet. Ellers er det søppelfritt i bygater, ja. Også utenfor folks hus. Men ta en kjøretur på øde landeveier, og du vil finne kjøleskap, møbler og litt av hvert av i skråningene utenfor veien. Det koster å levere søppel av den kategori, så derfor velger mange en «billigere» løsning! Mange tomme obento-bokser og flasker også langs landeveiene – kastet ut av bilvinduene.

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden