Jul i Nima

Vi har tilbrakt dagene i Nima fra og med julaften og til 3.juledag. Her har vi bodd hos misjonær Kari Opperud, som bor i 2.etasje i den lutherske kirken i Nima.

Og for de som tror at Japan bare er storbyliv, høye blokker og folkemylder, de tar feil. Nima er en liten fiskelandsby som ligger langs Japanhavet. Det er en 5-timers togtur fra Kobe. Her er forholdene virkelig små og lokale og alle kjenner alle. Her er rushtrafikk og store lyskryss byttet ut med landbruk, store jorder og brus fra sjøen.

Siden vi har så mange bilder fra turen, er de organisert i bildegallerier. Klikk på bildegalleriene mellom avsnittene for å se bilder som tilhører avsnittene.

Kari er en meget erfaren dame i Japan, så det har blitt mange interessante samtaler rundt bordet, i bilen, i onsen (japanske bad), i kirken og ute blant folk. Kari har mye å lære bort av både historie, lokalkunnskap og kulturelle koder.

Selve julaften hadde vi en rolig kveld. Kari serverte deilig svinemiddag, og vi har lovet å skryte av den hjemmelagde surkålen hennes! Det var absolutt en fullverdig norsk julekveld, med julepyntet stue, tente lys, gaver under juletreet, finstasen på og hele 9 sorter småkaker (hvor noen var medbrakt av oss). Takk Kari, for god oppvartning og julestemning! «Første jul i et fremmed land» ble fin.

Vi har ruslet på tur i nærområdet, og blant annet langs strandlinjen. For meg som har foreldre fra Jæren, var det noe kjent med disse strendene. Sterk vind og bølgesprut oppover skjærene. Sanden på stranden er kjent for å «synge» når man går på den. Dette forklares i et sagn om ei jente som ble skylt i land på stranden, og etter hun døde skal lyden i sanden fremdeles i dag være lyden av henne. Nima har derfor et eget sand-museum, som vi besøkte. Her fins blant annet verdens største helårs-timeglass, som de snur hver nyttårsaften.

Litt utenfor Nima finner man det som var en av verdens største sølvgruver. Her ruslet vi i trange mørke ganger inni fjellene, og fikk et inntrykk av hvordan gruvearbeiderne hadde det. Her var verdens tredje største forekomst av sølv, noe som gjorde området til en viktig del av Japan, med mange innbyggere.

Selve landskapet rundt gruvene var veldig stilig å se. Ordentlig tradisjonelt, med gamle japanske tre-og jordhus, templer og bekker og elver som rant. Det er på takene man ser om japanske hus er flotte og velstående eller ikke. Her var også butikker og spisesteder i området, og en sjarmerende liten kafé som vi koste oss på.

Et av høydepunktene var den store julefesten i kirken 1.juledag. Her var vi overraskelsesgjester, og var bedt om å synge et par sanger og ha hilsen. Applausen var stor, og det er vel ikke å overdrive når vi sier at jubelen stod i taket når vi sang sanger de kunne. Det er første gang vi har opplevd å bli spurt om å ta ekstanummer! Interessant å møte de forskjellige menneskene som kom. Det er flest ikke-kristne som pleier å komme på denne festen, og festen består av andakt, godteposer, julesanger, lystenning og gaveutdeling.

Rett før vi reiste fikk vi med oss et Ikebana-kurs, hvor Kari er kursdeltaker. Ikebana betyr japansk blomsteroppsetting. Dette var morsomt å se, for fruen spesielt kanskje 😉 Det var tre elever som skulle lage hver sin oppsats, mens en lærer gikk rundt og veiledet. Denne gangen skulle de lage nyttårsoppsatser. Det ble nydelige kreasjoner. Alle de ulike blomstene og plantene i oppsatsen har ulike symbolbetydninger. For eksempel var det en sort som symboliserte det gamle året, en som symboliserte det nye året, en som symboliserte Guds gode gaver, osv.

Kategori: Fakta om Japan • Kultur i Japan • Misjon i Japan • Natur i Japan • Oss i Japan
Tagget med: featured • høytid • jul • Nima • tur