Maiko-stranden og Akashi-brua

24. september 20138 kommentarer

Maiko-stranda og Akashi-brua 16-9

Med 30 grader i lufta og en temperatur i vannet som var akkurat passelig for litt nedkjøling – hvordan kan det ha seg at vi hadde stranden for oss selv i helga?

Grunnene er sikkert mange, men jeg vil peke på to punkt som jeg mener er sentrale. De sier mye om japanernes være- og tenkemåte, selv om slike karakteristikker fort kan bli stereotypiske og generaliserende.

Det første jeg vil trekke fram er hvor grunnleggende gruppe-fokusert det japanske samfunnet er. Her gjør man ting slik flertallet gjør, og tar hensyn til gruppen fremfor ens ego. Dette fører både positive og negative ting med seg. I dette tilfellet fører det til at stranden er tom i slutten av september. Rett og slett fordi det per definisjon er høst, og man bader ikke i sjøen når det er høst.

Maiko-stranda 16-9
Hanna Emilie Urstad (f.v.), Andrea og Johanne Hauge og David Theodor Thorsen; alle koste seg maks på stranda i slutten av september.

La meg vise dette med et annet eksempel. I Japan er det svært varme og fuktige somre. Som oftest begynner denne varmen å få skikkelig fotfeste i juni, og varer ut august. Men noen ganger (ikke helt sjeldent heller) kan varmen komme i mai, og/eller vare langt utover høsten. Men i mange offentlige rom, blant annet på offentlig kommunikasjon, setter man ikke på air condition utenom den «riktige» sesongen. Resultatet kan bli uutholdelig varme tog, busser og kontorer. Det samme gjelder i motsatt ende, altså om vinteren. Varme og ovner slår man på på en gitt dato. Og da skal de stå på – uansett hvor varme dager som kan komme inni mellom.

Gruppehensynet fører med andre ord til at alt settes i system og orden, med regler – både skrevne og uskrevne – som man følger fremfor skjønn og egen vurdering. Det oppleves som litt rart for europeere, men for japanerne er det en helt selvsagt og naturlig ting.

Johanne og Andrea på Maiko-stranda 16-9
Andrea fikk vann for første gang, og bestod drikkeflaske-testen med glans.

Men la oss legge oss tilbake på stranden. For det var et punkt til jeg ville fram til. Og den ligger på et åndelig og folkereligiøst plan. Jeg fikk i sommer spørsmål fra noen unge japanere, som jeg tilfeldig møtte: Går dere ofte på stranden? Både og, svarte jeg. Midt på sommeren var det gjerne litt for varmt å ta med seg en liten baby på en strand hvor skygge er mangelvare. Men, fortsatte jeg, når vi kom mot månedskiftet august/september, da kunne vi kanskje gå mer.

Dette var tydeligvis en sjokkerende ting å si. For etter den store, religiøse bon-festivalen i midten av august – da måtte man jo ikke finne på å bade! Festivalen, som er til for å minnes og ære de døde, fører nemlig åndene nærmere jorden. Hvis man bader etter dette, risikerer man at åndene drar deg under, fikk jeg høre. Det finnes med andre ord en oppfatning om at det er større drukningsfare på sensommeren.

Som om dette ikke var nok… På mandag var det høstjevndøgn. Denne dagen, sammen med vårjevndøgn, er de to dagene i året hvor japansk shintoisme regner at åndenes verden er nærmest vår. Derfor brukes disse dagene ofte til å stelle på gravene. Å bade i sjøen nå vil for mange innebære en risiko de absolutt ikke er villige til å ta.

Torgeir og Andrea på Maiko-stranda 16-9
Pappa Torgeir og Andrea koste seg i skyggen mens mamma Johanne tok seg en dukkert.

Andrea på Maiko-stranda 16-9
Ei lita jente som virkelig hadde det topp på stranda.

Når alt dette er sagt, så var det faktisk noen flere mennesker på stranden mens vi var der. Men jeg så ikke noen som var uti vannet. En vakt, som tydeligvis gikk noen runder fram og tilbake på stranden, gav oss beskjed om at vi kunne leke i vannet, men måtte passe oss, og ikke drive med svømming. Nå er det ganske sterk strøm ved Maiko, så det rådet var kanskje ikke helt dumt, after all.

Ellers har Maiko-stranden en litt tragisk historie. Deler av stranden er kunstig, med utfylt sand. Det i seg selv er ikke så uvanlig, tror jeg. Men for en del år siden, oppstod det et synkehull der. En person forsvant i dypet og omkom. Etterpå var stranda stengt i lang tid, mens man utbedret og undersøkte – sikkerheten leker man ikke med i dette landet.

Maiko-stranden ligger klistret inntil Akashi-hengebrua. Brua, som stod ferdig i 1998, etter ti års byggetid, har verdens lengste spenn på hele 1.991 meter. Hele brua er på 3.911 meter. Til sammenligning er Hardangerbrua 1.380 meter i sin helhet, med et spenn på 1.310 meter.

Akashi-brua var under konstruksjon i 1995, når det store jordskjelvet rammet området rundt Kobe. Senteret for jordskjelvet lå på Awaji-øya, som er destinasjonen for hengebrua. Det var på den tiden flere som ytret at jordskjelvet var en følge av at man hadde forstyrret havgudene under konstruksjonen, og at man ikke lenger var på parti med åndeverdenen. Slike historier sier noe om kompleksiteten i den japanske virkelighetsforståelsen.

Faktisk var langspennet opprinnelig satt til å være 1.990 meter, men de store kreftene under jordskjelvet flyttet pilarene så mye at spennet ble nesten en meter lenger. Kun tårnene var reist i 1995.

MER FAKTA OM AKASHI-BRUA

  • De første planene for en bro mellom fastlandet og Awaji-øya kom i 1955, etter at to ferjer sank på vei over fjorden. 168 mennesker omkom.
  • Pilarene/tårnene ruver 282,8 meter over havet.
  • Brua skal tåle vind på opp til 286 km/t.
  • I løpet av en dag skal brua tåle utvidelse på opp til 2 meter på grunn av varme.
  • Tårnene består av 350.000 tonn betong hver, og kablene som holder spennet oppe er 112 centimeter i diameter og består av totalt 300.000 kilometer med wire.
  • Brua har totalt 6 kjørefelt, tre i hver retning.
  • Opprinnelig var det planer om å ha både bil- og togtrafikk over broen, men det endelige resultatet gav bare plass til biler.

Kilde: Wikipedia (engelsk)

Totalt kostet Akashi-brua 500 milliarder yen (ca 3 milliarder norske 2013-kroner). Igjen sammenlignet med Hardangerbrua, så kostet sistnevnte rundt 1,8 milliarder. Mye tall her, men litt moro er det jo. Det koster rundt 140 kroner å passere med bil, hver vei. En gang skal jeg nok ta meg råd til det.

Kategori: Kultur i JapanNatur i JapanOmgivelser i JapanReligion i Japan
Tagget med:

Kommentarer (8)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Reidun sier:

    Interesting! Husker vi var på klassetur til Awaji-øya i 5 klasse, bodde i telt og greier. Da tok vi båt og var ute og så på havstrømmene.

  2. Tanken om jevndøgn og at skillet mellom åndenes virkelighet og vår er «tynnest» på disse dagene er ikke unikt for japansk trostanke, har jeg funnet ut i de senere årene.

    Mange spennende tanker her, og ikke minst ser det en smule behagelig ut på bildene 🙂

  3. Paul Odland sier:

    Dette var en spennende kultur- og religions-forelesning også for oss ikke-japanere!

  4. Kari Opperud sier:

    Jeg bader også etter japansk sesong, senest 22.09. Da er jeg den eneste. Men jeg har aldri hørt slike forklaringer om ånder og bading. Er du sikker på at det stemmer? Det alle spør meg om er: var det ikke maneter? Jeg pleier å svare at jeg ser meg godt omkring før jeg dypper meg, og svømmer ikke langt. Et møte med de manetene som evt. skulle dukke om kan nemlig resultere i døden. Disse manetene dukker opp etter obon – ofte i store mengder. Jeg kjenner misjonærer som har opplevd å «nesten dø», og bader derfor ikke – som japanere. Å spare på lufteanleggene er nytt etter trippelkatastrofen i 2011, fordi så mange atomkraftverk er stengt. I fjor ble alle oppfordret til å holde 28 grader om sommeren. Firmaer som skiftet arbeidstid for å spare strøm osv. I år har oppfordringen vært: kjøl dere ned, fordi det kan være dødelig å leve for varmt. Men så har jo også regjeringspartiet skiftet fra de som er i mot atomkraft tilbake til dem som opprinnelig bygget ut atomkraft.Unn dere en tur til Awaji til vinteren og se alle blomstene (en slags små pinseliljer) og noe som ligner Saltstraumen på andre siden. Flott båtturopplegg der!

    • Torgeir Hauge sier:

      Dette med ånder og drukning har jeg snakket med både japansklæreren min og med andre japanere om. Så ja, føler jeg har backing for det. Men dette med maneter husker jeg også godt fra barndommen, selv om jeg ikke tok det med i denne saken.

      En tur til Awaji blir det nok en gang. Er jo mange flotte onsener der.

  5. Olin D. Molvær sier:

    Du skriv så godt Torgeir, kjekt å lese dine grundige utgreiinger! Vi har også lært at en badet ikke etter høstjevndøgn på grunn av åndene, og også at det er mye brennmaneter i sjøen. Nyt høsten!:)

    • Torgeir Hauge sier:

      Tusen takk, Olin. Jeg koser meg veldig med å grave litt i ting, og å skrive og filme. 🙂 Veldig kjekt å vite at noen leser det også.

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden