Nyttårsskikker i Japan

1. januar 20134 kommentarer

Det er rart for nordmenn å gå inn i et nytt år uten en eneste rakett. Storbyen Kobe er kanskje aldri så stille som rundt midnatt nyttårsaften. Og forskjellene på nyttårsfeiringene stanser ikke der.

Noen vil kanskje si det er rart at ikke en enste japaner i store millionbyer bestemmer seg for å være litt annerledes enn alle de andre, og sende opp en ladning raketter på den stjerneklare himmelen. Det er jo forunderlig hvor kollektivistisk man kan få et folk til å tenke og handle. Men på mange måter oppfører kanskje nordmenn seg minst like kollektivistisk når de drikker seg sanseløse for deretter å vakle ut i hagen for å håndtere fyrverkeri?

Fyrverkeri i Japan hører sommeren til. Da er det fantastisk flott å se hva de klarer å komponere på himmelen. Som oftest er dette knyttet opp mot religiøse festivaler, og man utnytter kombinasjonen av varmt vær og mørke netter. Men stort sett er det ikke privatpersoner som sender opp fyrverkeri. Man kan nok finne både stjerneskudd og små-smellerter til salgs – men ikke nå på vinteren.

I videoen på toppen kan man se at i templene skjer det ting ved midnatt. Mange benytter anledningen til å besøke sitt lokale tempel på nyttårsaften, eller første nyttårsdag. Klippene over er tatt opp akkurat ved midnatt, men vi observerte ingen jubel, gratulasjoner og klemmer i køen foran klokken. Folk var der for å vise åndene oppmerksomhet, og helst få sitt eget liv velsignet for året som skulle inntas.

LES OGSÅ

Nyttårsaften i Japan handler mye om familie. Ja, og renhet. 25. desember er jula definitivt over her i landet, for da må man sette i gang med storrengjøringen til nyttår. Alt skal skinne og være rent; både hus, bil og mennesker. Da vi var i onsen (offentlig bad) kvelden før nyttårsaften, var det flere folk der enn vi noen gang ellers har sett. Der satt de og skrubbet og vasket seg som om ikke skulle ha sett såpe på et år. Når vi vet at japanere stort sett badet hver eneste kveld, så virker denne entusiasmen litt overdreven.

Men det er fullstendig alvor. Man skal være ren, både utvendig og innvendig. Et nytt år skal åpnes, og da er det viktig å begynne med blanke ark. Det gamle skal man legge bak seg, og mulighetene som det nye året bringer skal man omfavne skikkelig. Derfor er det også viktig med tempelbesøket, slik at man starter på scratch med gudene også.

Selve nyttårsaften har status som ligner litt på vår julaften. Barna og familien er viktig, og uansett hvor langt borte man bor fra hjembyen sin, så reiser man hjem til nyttår. Dette er ikke kvelden man sitter alene, eller bruker tiden sammen med venner. Mor, far, søsken, besteforeldre – ja, familien er det eneste som gjelder denne kvelden.

Mat er en viktig del av japansk nyttårsfeiring. Man skal ikke mangle noe, og det serveres mange ulike, små retter. All mat skal ha symbolsk verdi, og farge og innhold er derfor nøye satt sammen.

Omochi, eller mochi er en viktig del av dette. Mochi er ris som er knust og knadd sammen til en seig deigaktig masse. Denne spises i alle mulige fasonger og typer. Hvert år er det imidlertid, tragisk nok, alltid noen eldre som kveles og dør av omochi som setter seg fast i svelget.

For barna kan nyttårsaften være kanskje lukrativ. Otoshidama er pengegaver som barna får, levert i spesielle konvolutter. Summene kan være ganske store, og mange barn bruker mye tid i desember på å se seg ut hva de skal kjøpe for disse pengene.

Selv om man sitter hjemme med sine aller nærmeste på denne siste kvelden i året, så er det viktig for japanere å pleie sine kontakter utenfor hjemmet også. Både slekt, venner, forretningsforbindelser og andre man omgås i løpet av året får tilsendt nyttårskort. Selv om mange nå for tiden trykker opp like hilsener til alle, så er det heller ikke helt uvanlig at man skriver kortene for hånd. Et for et. Gjerne flere hundre tilsammen. Disse sendes senest første juledag for at de skal rekke fram i tide. Det er viktig å ønske alle et godt nytt år.

Så er den rolige, men likevel innholdsrike kvelden over. Mange står opp tidlig første nyttårsdag, for å se den aller første soloppgangen. Men de færreste går på jobb. Første nyttårsdag er uten tvil den roligste dagen i Japans gater. Som den eneste dagen i året tar alle seg fri, og butikker er stengt. Ja, faktisk holder gjerne butikkene stengt et par-tre dager rundt nyttår. Det er uvanlig i et land hvor ting ellers er åpent 7 dager i uka.

Kontrastene til det vi kjenner fra Norge er store. Men den store festen er kanskje ikke dårligere bare fordi den smeller mindre.

Kategori: Kultur i JapanReligion i Japan
Tagget med:

Kommentarer (4)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

Sider som linker til dette innlegget

  1. Nyttår - Japanliv : Japanliv | 1. januar 2013
  1. Kari sier:

    Jeg synes ikke nyttårsaften har mye til felles med julaften i Norge. Det er siste innspurt på rengjøring og matlaging til nyttårsdagene. Maten er veldig enkel – bare soba, antageligvis den enkleste i hele året. Frokost på nyttårsdag er den store samlingen og hovedfestmåltidet i familien. Noe av maten er bare til pynt fram til 3. januar. Barna får ikke otoshidama (penger) før til frokost 1. januar. De fleste barn setter en god del av pengene i banken. Det er uvanlig å få lov å handle for alt. Japanske storbyer er også ekstra stille i nyttårsdagene, fordi folket der besøker besteforeldrene på landet. Derfor er det 40-50 km kø ut og inn av storbyene før og etter nyttår. Flere hundre tusen står over besøk hos besteforeldre på landsbygda nå til dags og drar heller utenlands, eller til skihoteller i fjellet. Mochiris er en annen ristype enn den vi spiser til vanlig. Det er derfor den kan bli sånn seig når den blir slått på (eller knas i mochimaskin – som ligner av utseende på riskoker). I Nima har vi faktisk fyrverkeri nyttårsaften – på sandmuseet! Antagelig eneste sted i landet. Forbudt for private å drive med stort fyrverkeri i Japan.

    • Torgeir Hauge sier:

      Heldige dere, som får fyrverkeri. Det hadde vært flott her, for så klart vær som vi hadde i går har vi ikke hver dag/natt.

      Og sånn ellers, så er det selvsagt lov å både mene og tenke noe annet enn meg. Men innlegget er ikke ment som noe annet enn mine egne refleksjoner basert på det jeg selv har hørt, sett, lest og opplevd.

      Kultur består vel uansett alltid av variabler, og er derfor vanskelig å sette i for kategoriske esker. Jeg velger derfor å la innlegget stå som det står, uten at jeg med det avviser dine kommentarer, Kari.

      • Kari sier:

        Helt greitt, Torgeir. La det stå! Jeg ville bare nyansere litt – ut fra min erfaring av 26 nyttår i Japan, noen nyttårsbesøk hos folk og noen diskusjoner med folk om forskjeller. Ja, det er store lokale forskjeller på maten. Og veldig stor forskjell på folk nå for tida, dvs at mange har sluttet å lage all maten selv, mens mange fortsetter. Jeg var i Oda og handlet mat på nyttårsaften i kveldingen. Har aldri sett så mye folk i den butikken i løpet av året. Masse tilbud i ferdige løsninger på nyttårsmat! Og folk kjøper – på landet! Ellers må jeg innrømme at jeg de ikke drog for å se på fyrverkeriet i Nima. (Men jeg hørte det.) Føler jeg blir for trøtt til prekenen. Vanskelig med parkering, og vanskelig å komme ut på hovedveien etterpå p.g.a. alle de unges biler på vei til det store og berømte shintotempelet, Izumo Taisha. Men kanskje neste år, for da er det begynnelsen på hesteåret. Jeg er hest. Da kan jeg være med på å snu «årsglasset» sammen med de andre «hestene».

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden