Dåp i barndomskirka

30. desember 20124 kommentarer



Vi har egentlig bare ett godt, japansk vennepar. De heter Mai-chan og Tekkun. Når vi fikk vite at Tekkun skulle døpes lille julaften, var det veldig fint å finne tid til å reise til Kurayoshi for å være til stede.

Tekkun, eller Testuaki, som han egentlig heter, har vi ikke kjent så lenge. Men da jeg var liten bodde familien vår fire år i Kurayoshi, og Mai-chan var en av vennen mine i kirka der. Vi drev visst med rampestreker rundt omkring mens de voksne var til gudstjeneste. Men merkelig nok, akkurat det husker ikke jeg så mye av…

Mai-chan og jeg har klart å holde kontakten, spesielt etter at Facebook og e-post kom. Så de siste 10-15 årene har vi sporadisk sagt hei via digitale veier, i tillegg til at vi har møtt hverandre når jeg har kommet på besøk til Kurayoshi. Moren til Mai-chan er kristen, så både mor og to døtre er døpt, selv om faren ikke er med i kirken.

For ikke veldig lenge siden kom Tekkun inn i bildet. Vi hjemme i Norge kjente ikke til han i det hele tatt, og jeg har fått vite at han var helt fremmed for kirken og kristendommen for bare halvannet år siden. Men i februar (2012) giftet han seg med Mai-chan, og sammen var de enige om å ha et forhold til kirken. Han gikk med henne dit hver søndag, hvor hun hadde fast oppgave som organist.

I mai fikk vi for første gang møte Tekkun, når han og Mai-chan kom på bryllupsreise til blant annet Norge. Hele ti dagers ferie tok de tilsammen, og med det var den japanske strikken strukket langt. Tekkun sier han må vente i flere år før han kan ta skikkelig ferie igjen.

Vi fikk et utrolig godt inntrykk av Tekkun i vår. Han er en snill mann, som på et litt u-japansk vis viser omverdenen hvor glad han er i Mai-chan. Vi opplevde at han var en person som det var enkelt å komme inn på. Nå føler vi begge to at vi har et godt vennepar i disse to japanerne. Med dem kan vi være ærlige, og vi tør å være dumme utlendinger som spør om de rareste ting.

Saken fortsetter etter bildegalleriet. Klikk på det store bildet for å gå videre til neste.

Kirken i Kurayoshi.
Kirken i Kurayoshi.
Forsamlingen, med to høye nordmenn bakerst.
Forsamlingen, med to høye nordmenn bakerst.
Tekkun døpes av prest Katsuhara-sensei.
Tekkun døpes av prest Katsuhara-sensei.
Ekteparet Kishimoto, festkledd i kimono.
Ekteparet Kishimoto, festkledd i kimono.
Miruku-chan.
Miruku-chan.
Deilig sukiyaki.
Deilig sukiyaki.
VI bodde på Kurayoshi City Hotel.
VI bodde på Kurayoshi City Hotel.
Fint hotell, hvor vi sov godt..
Fint hotell, hvor vi sov godt..
Lørdag kveld var vi på en kjempestilig japansk restaurant.
Lørdag kveld var vi på en kjempestilig japansk restaurant.
En av rettene vi fikk servert var sushi. Deilig, fersk fisk.
En av rettene vi fikk servert var sushi. Deilig, fersk fisk.
Den gravide fikk sin egen sushi-meny.
Den gravide fikk sin egen sushi-meny.
Feststemte mannfolk satt ved nabobordet. Vi spiste også lignende retter.
Feststemte mannfolk satt ved nabobordet. Vi spiste også lignende retter.
NextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnail

Planen var å få besøk fra Mai-chan og Tekkun lørdag 22. desember. Kurayoshi ligger over tre timers kjøring fra Kobe, og vi gledet oss mye til det. Men det var først når vi litt i forkant av besøket spurte om de skulle overnatte at vi faktisk ble klar over dåpen som skulle være dagen etter. De trodde de hadde fortalt oss om det – og selvsagt kan det hende de har rett. Kanskje vi rett og slett ikke har fanget det opp? Men uansett; det var en overraskelse for oss.

Når vi ble klar over dette, så la vi fort om planene, og reiste sammen med dem tilbake til Kurayoshi på lørdagen. Der tok vi inn på hotell, før vi på søndagen fikk vært i kirken. Det var så flott å være tilbake der. Kirken var fint pusset opp, og forsamlingen var stor. De opplever rett og slett gode tider. Etter gudstjenesten og dåpen fikk vi være med på både middag og julefest. På festen spilte og sang vi en julesang, med en liten hilsen til Tekkun: «Nå er vi ikke bare venner. Nå er vi også søsken».

Vi ble over til mandag, og fikk dermed tilbringe kvelden sammen med vennene våre. Vi var invitert hjem til foreldrene hennes, hvor vi spiste sukiyaki og norske julekaker, og fikk hilse på kaninen Miruku-chan (frøken Milk… hehe!).

Det var flott å få være tilbake i Kurayoshi, og vi vil nok reise dit igjen. Neste gang satser vi på snøfritt føre, slik at vi kan ta vår egen bil med sommerdekk. Det er flott å ha venner i ulike deler av verden.

Kategori: Misjon i JapanOss i Japan
Tagget med:

Kommentarer (4)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Reidun sier:

    Så fint å lese og se kjente fjes fra barndommen. Tenk så flott for Mai-chan at mannen valgte å bli kristen. De ser ut som et flott par!
    Måtte le av de feststemte mannfolka, smile av katten (?) på dåpsbildet og sikle litt over sukiyaki som jeg ikke har smakt på sikkert 15 år!

    • Torgeir Hauge sier:

      Ja, hun har funnet en flott mann. 🙂 Og katten på bildet tilhører presten og frua, og den stod på gangen og mjauet rett før dåpen. Derfor ble den tatt inn og fikk med seg hele greia. 🙂

      Sukiyaki kan du få hvis du kommer på besøk! 🙂 Og nabe, hvis du vil. Vi fikk nabe (altså selve gryta) til jul av Kari.

  2. Paul Odland sier:

    Katt og kanin – sannelig er det variert fellesskap i kirkesammenheng i Kurayoshi. Men helt ukjent er fenomenet ikke. Sønstabø sine på Ask hadde lenge en hund som sannsynligvis trodde på Jesus. Den var i alle fall med på alle foreningsmøtene hos dem!

  3. Jolaug sier:

    Det var sikkert ei feststund å vera med på den dåpen.Hugsar Mai-Chan og mora frå besøket i Kurayoshi og begge to frå besøket i Bergen.

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden