Søppelsortering

16. november 201211 kommentarer

I går og i dag har vi sortert, ryddet og kastet masse fra misjonens tre lagre. Tilsammen ble det tusen kilo med møbler, madrasser og annet ræl. Bildet over viser en av to hauger vi kjørte til gjenvinningsstasjon.

Allerede første dagen vi var her ute fikk vi varsel om dugnad for å tømme lagrene, som man knapt kunne komme inn i på grunn av mengden av ting som stod der inne. Å finne brukbare møbler kunne være vanskelig nok. Å skulle finne matchende møbler var så å si umulig.

Mange av tingene kunne spores tilbake til 80- og 90-tallet, og jeg har i løpet av dagen i dag vært med å kaste mange av møblene jeg selv hadde på barnerommet en gang. Klistremerkene var der fremdeles, og alle hakk og skader kunne skimtes; selv om de var i fellesskap med enda flere enn jeg kunne huske. Det var rart å se oppbevaringsbokser med navnet «HAUGE» skrevet på.

For meg har dagens økt fått symbolverdi på mer enn én måte. Selv om jeg var forberedt på at Japan i 2012 ikke ville være det samme som landet jeg reiste fra i 1996, så visste jeg ikke at jeg skulle fysisk rydde ut mye av det jeg husker fra barndommen. Og jeg synes det var godt å få ryddet. Selv om jeg husket mange av møblene, så var det ikke trist å kaste dem. De var tydelig utslitte og hadde gjort sin nytte. Ja, kanskje vel så det.

Det ble veldig virkelig for meg at det er lenge siden 96, og at minnene er like gode selv om de fysiske rammene rundt dem slites ut.

Et annet aspekt, som flettes inn i det første, er at tidene i Japan og i NLMs arbeid er i endring også. For 10 og 20 år siden var det vanskelig å finne gode «vestlige» møbler, uten å måtte betale skjorta for dem. Fikk man tak i skikkelig treverk, og ikke bare finer- eller sponplater, så beholdt man disse møblene. Når en misjonærfamilie reiste hjem til Norge, kom neste familie og overtok de samme møblene.

I dag er situasjonen annerledes. Som et konkret eksempel har vi en flott IKEA 15-20 minutter unna oss. Prisene på møbler har falt, og utvalget økt. Det er ikke lenger nødvendig å flikke på gamle møbler som helst vil falle fra hverandre.

At man har et helt annerledes norsk miljø her ute blir også synlig når vi rydder. Vi er ikke så mange her ute lenger. Det er rett og slett ikke bruk for like mange møbler, og dermed blir de lagermat i stedet. I et land hvor plass er en utfordring, er ikke det en drømmesituasjon.

Men å rydde blir et tiltak. Jeg tror de som har vært her ute en stund har måttet lade opp lenge, og til slutt tvinge seg ut i det vi har gjort i dag. For oss som kommer nye er det enklere, kanksje.

Jeg har stor respekt for alle misjonærene som har vært her ute gjennom mange år. Alt arbeidet de har gjort, ser vi fruktene av i dag også. Nettopp derfor kan vi være her i dag og snakke om framtidsvisjoner for NLMs arbeid og den japanske kirka. Vi står virkelig midt oppi strategier og nytenkning, og går på den måten inn i en ny tid.

Da tenker jeg det er bra å rydde litt i det gamle. Ikke for å feie det alt ut, men for å la det som er utslitt få lov til å pakkes bort. På den måten rydder vi plass til nytt, som kan få stå side om side med noe av det som har vært der lenge.

Kategori: Misjon i Japan
Tagget med:

Kommentarer (11)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Bård Hauge sier:

    Utrolig flott skrevet, Torgeir! Og vemodig å lese og se bildene av «våre» møbler fra 80-tallet bli kassert. Godt ryddet!

  2. Olin D. Molvær sier:

    Takk Torgeir, godt tenkt og skrevet! Lykke til med livet og oppgaven i Japan!
    Hilsen Olin og Gunnar

  3. Paul Odland sier:

    Det er vel ikke gjenbruks-butikker i Japan?

    • Torgeir Hauge sier:

      Å, jooooda! 🙂 Det finnes faktisk mange. Ikke i NLM-regi, akkurat, men… 🙂 Vi har allerede vært på en stor bruktbutikk og kjøpt oss tv.

  4. Jolaug sier:

    Det må ha vore ein spesiell opplevelse! Koma til Japan og finna igjen din eigen skrivepult frå guttedagane med dine eigne favorittklistermerke! Sikkert god terapi å få rydda og hiva og «begynna» på eit nytt kapittel!

  5. Olin D. Molvær sier:

    Forresten; lurer på om dei fire sisestuestolane i kjøkenet er dei vi kjøpte til leilegheita på Rokko Island i -90:)

    • Torgeir Hauge sier:

      Det kan VELDIG godt hende. Det var noen som sa at de kom fra DNS, men jeg kunne ikke huske de fra selve skolen. 🙂

  6. Reidun Blom sier:

    Lampe og rosa/blå plastboks ser kjent ut 😉

  7. Inger sier:

    Veldig bra skrive! Eg tillet meg å legge det ut på nlm.no.

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden