Til toppen av Mt. Maya

3. januar 201311 kommentarer

I går formiddag stakk jeg til fjells før kona våknet. Været var fint, så jeg droppet jakken der jeg fór avgårde. Det er helt fantastisk å bo i en millionby, men samtidig ha en inngangsport til naturen rett utenfor vår egen dør.

Maya-fjellet er 690 meter høyt (selv om jeg har påstått at det er rundt 800 meter i en tidligere video), og det finnes mange stier som fører opp til toppen. Det er ikke den høyeste toppen her ved Kobe, men det er praktisk at jeg fra døra vår kan klare å være på toppen på en times tid. Utsikten er flott, og selve turen er god trim, med veldig god stigningsøkning.

På samme måte som i Norge, forandrer også folk her i Japan seg med en gang man tar skrittet over fra asfalt til natur. Her går man ikke forbi et eneste menneske uten at det hilses og smiles. En gang møtte jeg på et helt ungdsomsskole-baseballag langs denne ruta. Jeg var på vei opp, mens de tydeligvis hadde tatt oppvarmingen opp fjellsiden, og var på vei nedover igjen. Hver eneste av dem tok av seg lua og ropte ut et «konnichiwa» – god dag – uten at de av den grunn senket farten der de fór nedover.

Mange japanere er glade i å gå turer i skog og fjell. Det finnes teorier om at dette er en av flere grunner til at Japan har verdens høyeste levealder. Og det er utrolig hvor gamle og skrøpelige enkelte av turgåerne ser ut, der de humper med stokken oppover mot toppen. Og smiler, bukker og hilser idet jeg passerer.

Kategori: Natur i Japan
Tagget med:

Kommentarer (11)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

Sider som linker til dette innlegget

  1. Mayas kabelbaner og et forlatt hotell - Japanliv : Japanliv | 18. september 2013
  1. Paul Odland sier:

    Litt annerledes enn å gå til Ulriken, ja – eller Kolbeinsvarden på Askøy!

  2. Reidun sier:

    Takk for titten! At ikke vi brukte dette fjellet mer da vi bodde der? Men så har jeg jo fått et nytt forhold til trim de siste årene, kunne ikke fordra fjellturer før. Det så da riktig så vårlig og fint ut…:-)

    • Torgeir Hauge sier:

      Nei, vi var ikke så veldig ivrige brukere… Var jo så bratt. Det er forresten ganske kaldt her. Vi snakket faktisk om det nettopp en dag, at på bildene ser ting så mye mildere ut enn det faktisk er. Hehe. Gleder meg til våren.

  3. @re sier:

    Takk for turen, kan man vel si. Fascinerende å se hakekorset etter 1:53 – man skvetter automatisk litt, men dette har selvfølgelig ingenting med nazismen å gjøre 🙂

    • Torgeir Hauge sier:

      Stemmer, Are. Dette er et gammelt, religiøst tegn. Og forresten er det ikke HELT likt nazistenes hakekors; det er nemlig speilvendt. 🙂

  4. Ingar T. Hauge sier:

    Savner turene på Maya-san. Det har blitt en av favoritt-tingene mine med Aotani de siste årene…

  5. Jolaug sier:

    Då seie eg: Tusen takk for turen. Den var veldig bra!

  6. Bård Hauge sier:

    Takk for en fin tur. Mamma og jeg tok nok denne turen flere ganger enn dere, men jeg tviler på om jeg hadde greid den på en time i dag. Det speilvendte hakekorset brukes i buddhistisk sammenheng. Den røde porten med to tverrliggere representerer shintoismen.

    • Torgeir Hauge sier:

      Du får ligge i hardtrening til du kommer på besøk da, pappa. 🙂 Jeg tar gjerne en tur med deg igjen. Sist gang vi (+ Ingar) gikk sammen opp der var første juledag i 2006.

      Og ang. «hakekorset» og rødportene, så kan vi vel da si at altrene vi ser der er en blanding mellom shintoisme og buddhisme. Altså helt typisk Japan. 🙂

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden