Mayas kabelbaner og et forlatt hotell

18. september 20136 kommentarer

Maya Rope Way

Jeg har i tidligere innlegg vist dere den flotte turstien her fra Aotani og opp til Maya-fjellet. Men det finnes andre veier opp også. Mens vi hadde besøk fra Kristin og Øystein Hannevik i sommer tok jeg dem med opp den minst anstrengende; med kabel- og taubane.

Turen i seg selv er fin, nesten som en kombinasjon av Fløibanen og Ulriksbanen i Bergen. For fra bunnen går man først ombord i en bane som går i bratt oppoverbakke på skinner, før man midtveis bytter over til versjonen som svever høyt over bakken. Opplevelsen og utsikten er flott, og koster ikke mer enn rundt 90 norske kroner, tur-retur. Stigningen er bratt, og vognene små, så det er en passelig utfordring for de med et snev av høydeskrekk. *kremt!*

LES OG SE VIDEO:

Men det som fascinerer meg aller mest med turen finnes rett utenfor stasjonsområdet midtveis. Der ligger det forlatte Maya Hotel (også kalt Maya Tourist Hotel), med all sin mystikk. Overgrodd og forfallent, med sperringer rundt, er dette et av favorittmålene til såkalte haikyo-er i Kansai-området av Japan. Ordet haikyo (廃虚) betyr egentlig «forlatt sted», men brukes som betegnelsen på mennesker som driver med urban oppdagelsesferd.

Jeg må bare innrømme: Gamle bygninger, forlatte og forfalne, tiltrekker meg veldig. Å se for seg hvordan ting en gang har vært og sett ut, og drømme om hvordan det kunne blitt igjen, er utrolig interessant. Selvsagt tror jeg ikke alt gammelt kan reddes, men jeg synes ofte det er trist når noe som en gang helt tydelig har vært en flott konstruksjon, forfaller og til slutt rives. Eller som i dette tilfellet; slukes tilbake av naturen.

Det går ingen bilvei fram til Maya Hotel. Man må ta en av banene, enten fra bunnen eller toppen, eller lete seg fram til en overgrodd gangsti som visstnok en gang skal ha funnes. Det er strengt forbudt å nærme seg det gamle bygget. Noe som, ikke helt uforståelig, tiltrekker seg en del eventyrere. Det finnes flere fantastiske bilder tatt inne fra det gamle hotellet, og spesielt kjent er det karakteristiske «grønne rommet».

SE MER:
Les mer og se fantastiske bilder inne fra ruinene hos disse bloggerne som driver med haikyo.

Jeg har ikke vært nærmere Maya Hotel enn ved kabel-stasjonene. Selvsagt hadde det vært fantastisk å fått besøkt det en gang, men sannsynligvis blir det vel bare med tanken.

Klikk deg gjennom bildene fra turen med kabelbanene, og les mer om hotellets historie under.

maya-hotel-01
maya-hotel-02
maya-cable-car-01
maya-cable-car-02
maya-cable-car-03
maya-cable-car-04
maya-cable-car-station
NextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnailNextGen ScrollGallery thumbnail

Hotellet ble bygd i 1929, fire år etter at kabelbanen åpnet. Bygget ble reist av samme selskap som drev kabelbanen, og det ble gjort på kun seks måneder. Man ville utnytte strømmen av turister som tok banen opp i fjellene. Dette skal ha vært en suksess, men hotellet fikk en brå slutt under andre verdenskrig i 1944, etter 16 års drift, fordi kabelbanen ble lagt ned med begrunnelsen «non essential» – altså uviktig. Bygget fikk også skader under krigen, og ble siden solgt, gjenoppbygd og gjenåpnet i 1961. Men allerede i 1967 måtte de nye eierne legge inn årene – denne gangen etter at bygget ble skadet av en tyfon, med etterfølgende jordskred. Tallet på gjester skal heller ikke ha tatt seg opp til nivåene fra før krigen.

Det siste forsøket på å få liv i hotellet var i 1974. Da åpnet Maya Student Center, som ble drevet i 20 år, før disse også måtte gi opp i 1994. Året etter forsvant alt håp om flere eventyr for Maya Hotel, da bygget visstnok fikk alvorlige strukturskader i det store jordskjelvet som rammet Kobe-området. Selv om bygget ble stivet opp ser man nå, 20 år senere, at forfallet sannsynligvis har kommet så langt at det aldri vil bli drevet noe som helst fra Maya Hotel igjen.

Kategori: Natur i JapanOmgivelser i JapanTransport i Japan
Tagget med:

Kommentarer (6)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

Sider som linker til dette innlegget

  1. Hashima; en spøkelsesøy - Japanliv : Japanliv | 13. november 2014
  1. Ruth Boganes Urstad sier:

    Gøy å få vite historien bak det vi ser. Du er jammen god til å finne ut av ting Torgeir.l Vet dere at dere kan ha årskort på Maya keburu- ganske praktisk når en har en liten baby, så kommer dere dere lett ut i naturen.

    • Torgeir Hauge sier:

      Nei, det visste jeg ikke. Så bra med gode tips! 🙂 Vi må nok prioritere bæremeis på ønskelista vår. Blir kjekt å kunne gå turer. Dere får vise vei.

  2. Bård Hauge sier:

    Utrolig fascinerende, Torgeir. Jeg kjente ikke denne historien. Skriv gjerne mer av samme slaget.

  3. Reidun sier:

    Spennende, nytt for meg selv om jeg har tatt den banen. Nesten som på film 🙂 Skulle sendt dere meithaien min men den er fortsatt i bruk.

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden