Pappaperm, dag 1: Kjære Dagbok

1. mai 20142 kommentarer

Vi gikk kanskje litt hardt ut på vår aller første dag. Men jammen har vi kost oss også! Pappapermisjon er ikke for pyser.

Ja, Andrea og pappa har snakket sammen og blitt enige om at litt dagbok fra den neste tiden er på sin plass. Og har man dagbok, så må man gjøre ting for å fylle den opp også. Så med det i bakhodet kastet vi oss ut i det den aller første dagen.

Det har vært en nydelig solskinnsdag, og hva er vel bedre da enn å ta beina fatt. Eller, i hvert fall for de som ikke har en privat, naturvennlig firhjuling, drevet av pappakraft. Formiddagsluren til Andrea ble derfor gjennomført på vei ned til sentrum.

20140501-203147.jpg

Akkurat i tide til å bli med pappa på litt hotell-shopping våknet Andrea. Det var for å booke farfar og hele hans reisefølge på 22 personer inn til høstens tur. Farfar er nemlig sååååå stor og sterk at han har med seg en del personer når han skal komme på besøk til Andrea i Japan. For det er vel det som er hovedmålet med turen?

Etterpå bar det inn på en kafé, hvor pappa fikk seg litt toast og kaffi, mens Andrea var frimodig og nøt medbragt, både brød og yoghurt, vann og japansk te. Det skulle ikke så mye mer enn et lite smil og et vink til før hun fikk lov av betjeningen til å gjøre akkurat som hun ville. Ja, for å teste det hele ut kastet Andrea leken sin i gulvet med jevne mellomrom, bare for å se om det kom noen løpende for å plukke den opp. Gøyal lek. I hvert fall for noen.

20140501-203307.jpg

Gode og mette måtte vi ta beina fatt igjen. Endestopp var fremdeles langt unna. Gjennom hele sentrum gikk vi, inn i gågatene Sentagai og Motomachi, med stopp i en stoooor hundreyens-butikk for å kjøpe paiformer til mamma. Underveis var det sprell med armer og bein og hoing og vinking til både mennesker og hunder som passerte. Og i sentrum av en by med halvannen million innbyggere er det ikke så rent få av dem.

20140501-204327.jpg

Endestopp var shoppingsenteret Umie på Harborland. Og gjett hvem som var der da! Mamma! Hun skulle handle både det ene og det andre. Så vi ble bare med henne på Starbucks, slik at Andrea kunne stjele lunsjen hennes, før vi gikk ut igjen. Inn på Kobeccoland – et gratis innendørs lekeland. Ballbinge var en ny opplevelse, og helt fantastisk gøy. Ikke like moro når pappa på død og liv skulle gå etter en stund. Hva var vitsen med det, liksom?

20140501-203521.jpg

Jo, vitsen var tydelig å sove – enda en gang. Det var ikke like lystig. Men til slutt ble det en halvtime på øret i varmen. Og etterpå traff vi mamma igjen, og gikk på buffet-restaurant. Der hadde de mye godt – også ting Andrea kunne spise selv. Og for første gang ble det smakt på is. Mamma og pappa tror det falt i smak, for etterpå var Andrea i fyr og flamme. Lo og tøyset i ett sett.

20140501-203645.jpg

Det var godt mamma hadde kommet med bilen. For det begynte å bli tomt for krefter hos både den ene og den andre – ja, også hos den tredje. Hjemme ventet de faste rutinene med bad, Postman Pat og grøt. Og deretter gikk det i seng, selv om det var litt vanskelig å roe helt ned etter en så innholdsrik dag.

Nå slapper mamma og pappa av. Mamma har hatt sine første jobb-timer på over et år, og kjenner nok det. Pappa sitter på balkongen og ser utover byen i mørket, mens han blogger og skriver mail – og nyter godt av mammas arbeidsinnsats i dag. Det ble nemlig prøvd ut en blåbærpai-oppskrift. Suksess!

Dag en er over. Et ukjent antall fremdeles igjen.

Kategori: Oss i JapanPappaperm i Japan
Tagget med:

Kommentarer (2)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Bård Hauge sier:

    Veldig kjekk dagbok. Leser gjerne mer. Bekrefter ellers at det selvsagt er for å treffe Andrea jeg skal til Japan til høsten!

  2. Paul Odland sier:

    Når du og foreldrene dine har lagt en plan for besøket til Norge til sommeren, må vi se på om ikke far og mor snart etterpå kan lage en plan for at vi også besøkere dere igjen i Kobe. Vi blir gjerne med til Umie og Harborland og alt det andre spennende nede i byen, på nytt, sammen med deg!

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden