Pappaperm-forsterkning

10. juni 20144 kommentarer

Torgeir og Kristian

Hvorfor gjøre ting alene når man kan reise halve kloden rundt og gjøre det sammen med andre? Det var kanskje ikke akkurat det de tenkte før de kom på besøk, men jammen klaffet det godt med to pappaer i perm på samme tid.

Irene og Kristian Jørgensen er gode venner av oss fra tida i Bergen. Ja, Kristian og Torgeir gikk på videregående sammen, så strengt tatt startet det hele der. Men det har vært veldig kjekt at damene i livene våre også har funnet tonen sammen med oss gutta.

Det er ikke stort mer enn en måned siden de første hintene kom via chaten på Facebook. Hva måtte man regne med av kostnader på en japantur? Når var det billigst å reise? Ideen om å ta en tur til Japan startet visst mer som en spøk, men etter flere timer på jakt etter billige flybilletter var det plutselig blitt en realitet. Med pappaperm for den ene og ferie tilgjengelig for den andre klaffet det bare.

  • En opplagt guttunge på ankomstdagen. Foreldrene imponerte også, og etter noen dager var døgnet noenlunde på plass.
  • En spaserstur langs promenaden på HAT Kobe.
  • Fedrene i permisjon gjør jobben sin.
  • Kristian hadde lyst på tonkatsu samme dag de kom fram. Vertskapet var ikke vanskelige å be.
  • Det var ikke bare-bare med matlysten i varmen til minstemann Jørgensen. Men pølse på pinne gikk stort sett (delvis) ned.
  • Mens frøkna som er fastboende var litt mer aklimatisert og slukte maten.
  • En tur opp i Kobe Port Tower gir grei oversikt over byen.
  • Det maritime museum, som er stilig utenfra, men visstnok ikke veldig spennende inni.
  • Mosaic er et restaurant-senter nede ved havna, hvor vi er titt og ofte. Trives på Harborland.
  • Andrea beundrer store Jakob som kan gå og springe - og som stort sett gjør det hele tiden.
  • Et familiebilde i solbriller hører med.
  • Vi hadde en dag i Oji Zoo. Mange spennende dyr å se på. Men for Jakob var det ingenting som slo duene.
  • Pandaen parken bygger hele sitt image på. Litt sløv i sommervarmen.
  • Pingvinene kan man se både over og under vann. Men det var ikke så lett å gi dem pølsa...
  • Jarle Waldemar er en evig suksess, og gir foreldrene litt matro.
  • Den åpne bondegård-delen slo an hos gutten som gjerne sprang etter dyrene.
  • Jakob vurderer om disse er spennende eller ikke.
  • Damene tok seg også av ungene iblant, altså. Her er de utenfor jordskjelvmuseet i Kobe.
  • Kveldsutsikt fra leiligheten vår på Aotani.
  • Moro å få bli kjent med (og herje med) denne krabaten.
  • Vår lokale gravplass, med Kobe sentrum i bakgrunnen.
  • En pust i bakken brukes til både Facebook, Instagram og epost.
  • Kjepmegod sushi på rullebånd. Klassiker!
  • Hele gjengen samlet ved rullebåndet.
  • Ikke-like-mye-en-klassiker. Banan og karamell på sushi? What?

Alle foto: Irene og Kristian Jørgensen

Rask hoderegning viste oss at det var to år siden vi hadde truffet hverandre. Det var litt overraskende å innse. Og det var ingenting i det sosiale som skulle tyde på at vi hadde vært lenger borte fra hverandre enn et par måneder. Men vi hadde hvert vårt lille bevis på at tiden tross alt hadde gått: Jakob på halvannet år var nytt bekjentskap for oss, og Andrea på 13 måneder hilste for første gang på vennene våre. Og for første gang har vi opplevd at hun gråt og protesterte når vi tok avskjed. Stakkars, det er visst ikke gøy å bare være med mamma og pappa igjen.

  • Gjestene våre hadde Rail Pass, noe bare turister kan få kjøpe. Dermed kunne de reise gratis med både vanlig tog og lyntoget Shinkansen.
  • Kan være slitsomt å farte rundt hele tiden. Men da er det jo greit å ha egen seng med på tur.
  • Den varmeste dagen hadde vi i Kyoto. Jakob var aktiv og kjapp på føttene, så det var greit å ha litt nær-kontroll på ham i folkemengden.
  • I tempelet Kiyomizudera var det mange som tente røkelse og dekket seg med røyken.
  • Irene og Kristian ble forsiktig stoppet av noen japanske skoleelever som spurte på engelsk: Could we ask you some questions? Kreativ og aktiv skoleoppgave.
  • Det var grønt og fint i Kyoto, til tross for varmen. I sommer har de dessuten meldt mye regn, så kanskje det forblir grønt?
  • Lokal-TV var til stede, og kameralinsa fulgte de små lysluggene opptil flere ganger. Andrea vinket som vanlig til kamera.
  • Etter en varm og lang dag var det godt med litt mat inne i air condition.
  • På Shinkansen hjem til Kobe var det full fart fram og tilbake i togvogna, med stopp langs alle seteradene hvor det satt folk. Pappa hadde full jobb med å følge etter.
  • På vei til Hiroshima. Denne dagen kunne også mamma Johanne være med.
  • Atombombe-domen i Hiroshima står som et minnesmerke nesten rett under droppunktet. Fredsparken ligger her, en grønn og flott oase med flere minnesmerker og et flott museum.
  • Fredsbuen, -ilden og domen i bakgrunnen.
  • Inne på museet; en modell av Hiroshima sentrum før klokka 8:15 den 6. august 1945.
  • Og noen sekunder senere; utslettet.
  • Et bilde tatt etter atombomben, med domen i sentrum.
  • Etter sterke inntrykk på museet var det godt med mat for både store og små.
  • Også i Hiroshima ble vi stoppet av skoleelever som skulle praktisere engelsk, i tillegg til å lære om hendelsene under krigen. Torgeir holdt på å røpe et par ganger at han snakket japansk, men klarte å skjule det.
  • Det er helt utrolig hvor mye og åpenlyst de små lyshårede, blåøyde ungene får oppmerksomhet hvor enn de går. Og Jakob lærte seg raskt hva han skulle gjøre for å skape enda større ekstase, jubel og oppmerksomhet der han gikk.
  • Familien Jørgensen, våre gode venner.
  • Siste dag før avreise til Tokyo tok vi turen til Osaka og verdens største saltvannsakvarium.
  • Også her var det flere skoleklasser på tur. Med god disiplin og matchende luer var det ikke noe tull i rekkene.
  • Jakob likte å se fiskene, men var litt pjusk denne siste dagen.
  • Ikke bare fisk å se i et akvarium.
  • Botox i leppa? Silikon? Nei, bare en stygg fisk...
  • Det er mange store vinduer som viser et stort mangfold.
  • Kristian og Jakob studerer en nysgjerrig fisk.
  • Andrea var også interessert, selv om det å krype langs de teppebelagte gulvene var aller mest spennende.
  • En siste hilsen fra tanken.

Alle foto: Irene og Kristian Jørgensen

Det var utrolig moro å tilbringe en god uke sammen. Lek sammen med de små, masse god mat, utflukter både lokalt i Kobe og litt lengre unna, varme kilder og gode samtaler; vi manglet ikke på aktiviteter. Og det var artig å se hvordan de små prøvde å nærme seg hverandre – på ulik måte og i forskjellig tempo. Men mot slutten av oppholdet var det tydelig at de hadde funnet sin rytme rundt hverandre. Det blir morsomt å se når de treffes neste gang om en måned og to, om de finner tilbake til samme spor.

Vi er heldige og mangler virkelig ikke besøk her i Japan. Det setter vi stor pris på, og kjenner i samme slengen at vi savner både familie og venner som er hjemme i Norge. Vi krysser fingrene og håper besøkene ikke stopper opp i tida som kommer heller. Og snart er det vi som skal en tur til Norge for å treffe alle sammen. Det blir også stas.

Kategori: Oss i JapanPappaperm i Japan
Tagget med:

Kommentarer (4)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Reidun sier:

    Mye reprise ser jeg 🙂 Og dårlig appetitt? Hehe… Dere er gode verter. Gleder oss til å se dere snart 🙂

  2. Paul Odland sier:

    Flotte bildeserier, med flere kjente punkter også for oss! Her i gården teller vi ned; i dag fem arbeidsdager igjen før bestemor blir pensjonist, 16 dager til jeg skal begynne på ferie, og 21 dager til Aotani-gjengen kommer! Vi gleder oss til alt sammen. Da må vi ta en rundtur her og vise dere Gloppedalsura, Hitlertennene, Obrestad fyr, Knudaheio, med mer, og kanskje spise lunsj i skyskraperen på Bryne!?

  3. Jolaug Odland sier:

    Godt eg hadde god tid i kveld, for nå har eg sete og kost meg med alle bileta og lese tekstane i snart ein time!! Kjempegildt! Og mykje gjenkjenneleg! De er flinke.

  4. Bård Hauge sier:

    Flott med pappaperm. Savnet i grunnen det med mine 4 små.

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden