Pappapermen fortsetter: Kulturfasene

10. mai 20145 kommentarer

Ekspertene hevder de fleste går gjennom tre faser i møte med nye kulturer. De kalles turist-, sjokk- og nyorienteringsfasen. Andrea og pappa er på vei gjennom dem.

For selv om vi ikke snakker om en helt ny kultur, så er tilværelsen så endevendt at vi merker det begge to. Etter et par dager med bare smil, lek og moro (turistfasen) fikk vi begge en solid grine-dag (sjokkfasen), før vi nå etter hvert begynner å få god rutine på den nye hverdagen (nyorienteringsfasen).

FAKTA

  • Turistfasen – du har nettopp ankommet landet og alt er nytt og spennende.
  • Sjokkfasen – reaksjonsfasen; du har kommet over den første ”toppen”. Det som er nytt og annerledes er ikke så spennende lenger, og du begynner isteden å bli frustrert over de ting du ikke er vant til – språket er annerledes, ulikheter i væremåte og tenkemåte, skikk og bruk… – du begynner å lengte hjem.
  • Nyorienteringsfasen – du begynner å bli vant til og godta kulturforskjellene. Istedenfor å kritisere verdsetter du forskjellene og forstår hvordan du kan navigere i det nye samfunnet.

Kilde: Kinaintern

Sjokkfase-dagen ble utløst av en ganske enkel faktor: Været. For når vi våkner opp til grått, trist vestlandsregn, så er det tydelig at Andrea har arvet pappas ikke-fullt-så-lystig-sinn. Så sjokkfase er i vårt tilfelle det samme som værsjuke.

20140510-202942.jpg

Men det er stort sett deilig vår her i Kobe nå. Sol og norske sommertemperaturer. Team Andrea liker seg godt da. Vi går masse turer ute, og har til og med vært på lekesenteret på HAT Kobe hvor Andrea går ganske fast. Der er de ikke så vandt med pappaer, så det refereres hele tiden til «nå kan mamma ta…» og slike ting. Men når de hører om norsk pappaperm er det ingen tvil om at de synes vi er heldige. Og der er vi jo helt enige.

20140510-202559.jpg

Pappa synes Andrea er i godt humør. Lunsj ute, etter en trilletur-lur, er mer regelen enn unntaket så langt. Og med ærender både her og der, så får vi gått en del kilometre nesten hver dag. Men mamma, stakkars, hun får seg noen solide sutrebyger. Det er tydelig at Andrea synes det er rart at mamma er borte. Men det kommer hun først på når mamma er tilbake igjen. Da er det klenging og hulking for den minste lille ting. Så når pappa sier at Andrea er i godt humør, så ser mamma litt rart på han.

Vi trener oss hver dag på å stå nå. Mamma og pappa har mast såpass lenge om de greiene der, at Andrea har bestemt meg for å prøve det ut en periode. Så får vi se hva det blir til.

20140510-202813.jpg

Kategori: Oss i JapanPappaperm i Japan
Tagget med:

Kommentarer (5)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Kristin Hannevik sier:

    Du skriver så BRA, Torgeir. Veldig gøy å lese om pappapermlivet (både denne gangen og forrige gang). Ser ut som om dere har det helt supert (selv om jeg får litt sympati med mor i huset…

  2. Paul Odland sier:

    Lurer på hva den fasen kalles som inntrer når team Andrea kommer til Norge (Vestlandet) om snaut to måneder?!

    • Johanne sier:

      Det blir sikkert turist-, sjokk- og nyorienteringsfase der også: først; oi, her var det annerledes og spennende, og så; hva?? Ingen sushi til lunsj?? Deretter nyorienteringsfasen; OK da, brunost og kjøttkaker og surkål kan funke det også!

    • Bård Hauge sier:

      Paul: Den fjerde fasen kalles bortskjemtfasen. Men den vet ikke unge foreldre noe om, så den blir nok et (nytt) sjokk for dem.

  3. Jolaug Odland sier:

    Nei, den fjerde fasen har dei ikkje kalkulert med. Men den er me gode på. Så bare – hysj!

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden