Rokko Islands kjærlighetskirke

15. september 20134 kommentarer

Rokko Island 16-9

I dag har vi vært på gudstjeneste i kjærlighetskirken på Rokko Island. Det er bestemt at vi heretter skal gå delvis i denne kirken, og delvis i kirken på Aotani, hvor vi også bor. Begge deler gleder vi oss til.

Det er litt trist å ikke få reise mer til Seishin, hvor vi har gått siden november i fjor. Samtidig har det blitt litt for sjelden vi faktisk har fått tatt turen dit, av mange ulike grunner. Nå skal familien Nygaard gå der, og dermed ble vi omplassert. For oss som ikke har direkte ansvar eller konkrete oppgaver knyttet til preik og liturgi, er det greit å bli plassert hvor vi kan bidra med andre ting. Både på Rokko Island og i Aotani blir vi nå involvert, i blant annet sang- og musikk- og barnearbeid.

Med oss fra den relativt korte tiden i Seishin tar vi med oss nye vennskap, og kontakter inn mot både arbeid og fritid. Selv om vi ikke har hatt noen oppgaver i kirka, så har Torgeir jobbet med nye nettsider. Disse skal bli brukt som modell for de andre 42 kirkene «våre» i WJELC, og håpet er at flere og flere skal bygges opp rundt det samme mønsteret.

LES OGSÅ

Rokko Island er en kunstig øy, som stod ferdig i 1990. Det bor mellom 23 og 25.000 mennesker der, og kjærlighetskirken er den eneste kirken på øya. Tidligere lå Den Norske Skolen (DNS) på Rokko Island, og kirka ble startet fra denne basen. I dag eier menigheten eget lokale, og er blant de nyeste menighetene i WJELC.

Ellers går vi og venter på at tyfon nr. 18 skal fly forbi. Sannsynligvis havner vi ikke denne gangen heller midt i øyet, men i ettermiddag har både vind og regn tatt seg opp. I visse områder har de meldt inntil 500 millimeter regn i løpet av et døgn. Da er det kansje flere enn oss som sliter med å holde vannmassene ute.

Selv om vårt forrige innlegg handlet om tyfoner, så er det ikke slik at været bare er håpløst. Vi har hatt en god uke med sommertemperaturer rundt 30 igjen, og fra tirsdag melder de flott høstvær. Så disse tyfonene er voldsomme mens de står på, men de går da også forbi.

Andrea i finkjole 16-9

Andrea hadde pyntet seg til sitt første møte med menigheten på Rokko Island. Og, som alltid, stortrivdes hun med all oppmerksomheten, og smilte velvillig til alle hun fikk blikkontakt med. Dessuten får vi for tiden en skikkelig bekreftelse på at hun er glad i sang og musikk. Under allsangen synger hun høyt og klart med, på sitt eget språk.

Kategori: Misjon i JapanOss i JapanReligion i Japan
Tagget med:

Kommentarer (4)

Tilbakesporing av URL | RSS-feed for kommentarer

  1. Jolaug Odland sier:

    Me var vel innom i kyrkja på Rokko Island for tre år sidan. Det hjelper oss til å sjå ting for oss. Og så Andrea i søndagskjole. Kjempesøtt!
    Bare salmesongen hennar manglar!

  2. Paul Odland sier:

    Salmesong og haustavær; jau då; det virkar kjent! Me kjem nett frå gudsteneste, der det handla om oppvekkinga av dotter til Jairus. Sterkt! Hels til Liv Bakke frå oss!

  3. Gleder meg til å besøke både sjarmørinnen og kirka 🙂

  4. Bård Hauge sier:

    Kjekt å lese. Det skal bli utrolig fint å møte dere alle tre om et par ukers tid.

Legg igjen en kommentar

Til toppen av siden